fredag 7. november 2014

Kennedys hjerne - Henning Mankell (thriller)

Det er ofte sånn med meg at jeg velger hva jeg vil lese ut i fra tittelen på boka og hvis den høres kjedelig ut, eller kanskje ikke front-bildet tiltaler meg, ja nei da blir den bare oversett.

Denne boka har jeg hatt på hylla en stund, men i mangel av noe annet å lese, ble denne dratt frem - igjen.

Mankell skriver jo veldig bra, vet jeg, for jeg har lest mye av han tidligere, og når sant skal sies så ble jeg neimen ikke skuffet denne gangen heller!

Boka fenget meg fra første kapittel og det varte hele veien ut til siste side.

Mankell, har i likhet med en del andre forfattere, tatt for seg en konspirasjonsteori om HIV og Aidssmitte i Afrika og spredning av dette viruset, det er det denne boken handler om.

Louise Cantor er arkeolog i Hellas og skal reise hjem til Sverige for å besøke sin voksne sønn, Henrik. Hun finner han død i sengen og måten hun finner han på gjør at hun mener han er myrdet. Politiet konkluderer med selvmord. Hun bestemmer seg for å finne ut hva som egentlig skjedde og følger spor over hele verden, Australia, Barcelona, Østen og Afrika. Hun sporer opp sin eksmann for å få hjelp til å finne svar, men når han forsvinner i Spania, skjønner hun at hun også er i fare og må se seg 'over skulderen'


Forlaget skriver om boken:

Høsten 2004 reiser den svenske arkeologen Louise Cantor fra en utgravning i Hellas til Stockholm. Hun skal treffe sin sønn Henrik, men finner ham død i leiligheten der han bor. Alt tyder på selvmord, men Louise er overbevist om at han er blitt myrdet.
Hun bestemmer seg for å følge Henriks spor den siste tiden han levde. Beslutningen fører henne til en avkrok i Australia, en hemmelig leilighet i Barcelona og en landsby for aidsrammede i Mosambik.
Ble Henrik drept fordi han var i ferd med å avdekke kyniske forsøk på å utnytte epidemiens ofre? Har han selv rene hender? Hvorfor er han så opptatt av den myrdede president Kennedys hjerne?
Da Henriks far Aron forsvinner sporløst, innser Louise at også hun kan være i fare. Eller er det bare hennes egen fantasi som løper løpsk?
Kennedys hjerne er en klaustrofobisk beretning om vår tid og den verden vi lever i

onsdag 5. november 2014

Pulsvanter i vaffelstrikk


Strikkesida på Facebook har gitt ut en egen bok med medlemmers egne favorittmønstre. Den boka har jeg lånt på biblioteket og bladd i. Mye fint! Og det første jeg falt for var Pulsvanter i vaffelstrikk av Kathrine Pedersen.


Med kun ett nøste Alpaca Soft (50 gr), var det ikke rom for å strikke tommel, så da ble det min egen enkle variant: Rett opp, ingen tommel, færre vaffelomganger og en heklet kant til avslutning som gjør de litt mer feminine.


Fin venninnegave til jul.

tirsdag 4. november 2014

Stripeteppe i gult og grønt

Jeg har ryddet i stoffer og denne gangen har jeg gjort dypdykk i de GULE stoffene, og litt grønt. Jeg penset innom You-tube og så på en video; Jelly roll race og tenkte at DET klarer jeg også med egne stoff.


Gikk hardt til verks og kuttet stoff opp i remser på 2,5". Sydde alle disse sammen til en lang remse på godt over 60 meter! Kjeeeeedelig!


Men når man er ferdig med den første begynner moroa. Og etter et par timer var toppen ferdig!

Siden jeg hadde så mange meter, fikk jeg stripene på langs, mens tutorial-damen hadde vel ca 40 meter og fikk stripene på tvers. Hadde jeg sydd dem sammen enda en gang ville mitt også blitt kortere og bredere og med striper på tvers :)



Jeg skal ha det sånn og når teppet er ferdig quiltet, skal jeg applikere på noen hjerter, litt "strødd utover", hadde jeg tenkt. Får se.... Mulig jeg også kutter litt på lengden slik at det passer bedre på en enkeltseng.

Morsom teknikk :)



torsdag 30. oktober 2014

Bruktfunn

Jeg var sånn snarest innom Marita-butikken i Mjøndalen i forrige uke for å se etter noe spesielt. Fant ikke det, men snublet over disse flotte, broderte bildene i leke-avdelingen. Bare 15,- per stykk, det er jo et røverkjøp (og nesten et hån mot hun som har brodert disse, for det er MYE jobb)

 
 
De ble med meg hjem og tanken er å bruke dem hver for seg i en barnequilt.


Her finner du forresten info om Marita Brukthandel, vel verdt et besøk (og den har ingenting med meg å gjøre). Mye bedre enn Fretex, men det er jo bare min mening :)

onsdag 29. oktober 2014

Strikkerier

Først, tusen takk for koselige kommentarer på forrige innlegg.  Jeg har jo ikke vært helt uvirksom selv om symaskinen har fått hvile, jeg har strikket en del. Enklere det, liksom, å ta fram et strikketøy.

Og så har jeg gått på mange og lange turer. Interessert? Da kan du titte i Tur - og fotobloggen min. Geocaching er blitt en stor hobby for meg, men det skriver jeg om der :)


Så strikkeriene da.  Jeg har strikket meg en kort jakke i PT5. Syntes den var så supersøt og den passer godt til både kjole, skjorte eller T-shirt. Lett å ha på.

På disse bildene er den ikke dampet ennå, men-men



Av resten av garnet ble det et par Vilja-sokker fra Bittas Sokkebok. Veldig fornøyd med disse

 
 
Og enda er det litt garn igjen som sikkert havner i et par restesokker eller i et resteteppe som jeg også strikker på innimellom. Joda, jeg gjør noe hele tiden ;)


tirsdag 28. oktober 2014

Quilt as you go - Endelig er teppet ferdig

Sist jeg blogget om akkurat dette teppet var i november i fjor. Sannelig på tide at det ble ferdig!

Når det er sagt, er det mye som skjedd siden november i fjor og det er først nå jeg har orket å dra fram symaskinen igjen....

Str ble 150x190cm

 

 Et stitchery jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med

Loppemarkedfunn; et gammelt putetrekk med nydelig broderi og hullsøm

Collage av gamle fotografier og heklerier

Baksiden, tilfeldig valg av stoffer

Alle blokkene er quiltet hver for seg på ulik måte og sydd sammen med lukkekanter. Det ble noen meter og det var tungt å jobbe med på fanget, da de er sydd ned for hånd alle veier :)

Godt for alt som er gjort. Nå er jeg i gang med å slanke vekk gule og grønne stoffer. Fortsettelse følger.... en gang..... ;)

onsdag 15. oktober 2014

Sønnen - Jo Nesbø

Kan man si at man er hektet på en forfatter? Javisst! Jeg er hektet på Nesbø, Adler-Olsen, Kepler, Arnaldur Indridason og sikkert et par andre også, de fleste innen krim/spenning-genren.

Nesbø har gjort det igjen, skrevet en bok jeg ikke klarer å legge fra meg. I denne har han gjort som Karin Fossum tidligere har gjort: At vi som lesere sympatiserer med forbryteren. Psykologi?

Sonny sitter inne og soner fengselsstraffer for andre, inntil han en dag rømmer for å ta hevn på alle som han har sonet for og på dem som forårsaket hans fars selvmord.

Lesverdig!

Forlaget skriver om boka:
Narkomane Sonny Lofthus har sittet i fengsel siden han var 18 og finansierer forbruket ved å sone for andres forbrytelser. Sonny har magiske hender og får medfanger til å bekjenne sine synder – han har særstatus blant de innsatte. Sonnys avdøde far, Ab Lofthus, var politimann. Når Simon Kefas, en nær venn og tidligere kollega av Ab, dukker opp, er det for å etterforske et drap som knyttes til Sonny. Men Sonny rømmer, og han har mye å hevne.

Sønnen er en thriller som på ny viser opphavsmannens mesterklo. Nok en gang skildrer Nesbø et Oslo i noir-toner, og i kulissene danser kommunepolitikere, næringsliv, politi og domstoler med de mektige som loven ikke gjelder for. Samtidig dreier romanen seg om velkjente Nesbø-temaer som far/sønn, lov/rettferdighet, hevn/urett og skyld/soning, og selve navet i beretningen om Sonny er en sterk kjærlighetsfortelling.