Karin Fossum har innfridd igjen, spør du meg. Hun skriver usannsynlig godt og man kjenner både Sejer og Skarre godt etterhvert. I denne boken virker saken oppklart som en hendelig ulykke når et lite barn blir funnet druknet i en dam nær boligen sin. Men Skarre synes noe skurrer og etterhvert viser det seg at ulykken ikke bare er tilfeldig, men hvordan bevise det?
Forlaget skriver om boken:
Et lite barn drukner i en dam rett ved huset der han bor. Et ubevoktet øyeblikk, og alle foreldres verste mareritt har skjedd. Det unge paret er sønderknust. Skarre er den første på åstedet, og det er noe med den unge moren som han stusser på. Han lufter sine anelser for Konrad Sejer. Carmen er selvopptatt, grunn, bortskjemt og pyntesyk, men det i seg selv er jo ingen forbrytelse. Saken blir etter hvert avsluttet, men snart får den et etterspill.
Den er godt lest av Kim Haugen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar