Et kulinarisk sted

Hørt om Mathallen i Oslo?  Ikke jeg heller, før jeg ble dratt med dit sist søndag. Ah, et sted etter mitt hjerte... eh mage!

En stor hall, mange matforretninger, sitteøy i midten hvor mat kunne nytes og mye smaksprøver rundt om.
Mange mennesker hadde funnet veien dit og det var kø før dørene åpnet kl. 12 og relativt lite armslag inne også.

Idyllisk ved Akerselva og i de gamle fabrikklokalene

Delikate fiskedisker

Akvarium med spiselig, levende liv, spennende for både små og store.

Koselig spisesteder/barer

Fantastisk gode paier. Vi smakte på Eple/plommepai - mmmmm

Her kan du lese om Mathallen og hva den inneholder. Anbefaler å ta en tur om du er i området.

Adressen er Maridalsveien 17.

Og ja, jeg handlet bittelitt.

Pyntekanter

Jeg er ikke så inspirert til å sy noe for tiden, men litt strikketid innimellom unner jeg meg, mest til småprosjekter sånn som disse "Pyntekantene".

Du finner mønster i bloggen til Karipia. Du finner forresten mye flott i bloggen hennes, så se og bli inspirert du også!

Jeg har strikket disse i Sportsgarn på pinner 3,5 og jeg har strikket de samtidig på to rundpinner. Mulig det ikke går fortere, men de blir i allefall ferdig på samme tid, og det er en fordel om arbeidet skulle bli kjedelig og En skulle ende opp som ufo...

Spennende høst

Det har vært litt travelt i høst på fritidsfronten, hyggelig travelt altså.

Det startet med 100-årsfeiring av min manns arbeidsplass. Personlig invitasjon til den Svenske Ambassaden

Champis og kanapeer, javvisst. Smakte godt også.

Etter ambassaden var det omvisning på skimuseet i Holmenkollen og avsluttet med middag og taler på Frogerseteren. Kveldens konfransier og underholdning: Øystein Wiik. 

Her er han i duett fra Les Miserables med Eva Marie, som faktisk opptrådte offentlig for første gang. En fantastisk fremføring!

Uka etterpå var jeg i Holmenkollen igjen, nå på Holmenkollen Park hotell og NWC, konferanse med jobben. Veldig hyggelig å treffe kunder 'in person'.

Utsikt fra hotellrommet mitt

Alle deltakerne på konferansen var invitert til mottakelse i Oslo Rådhus. Dessverre møtte vi ikke Fabian, men ble godt ivaretatt likevel og fikk guidet omvisning i rådhuset. Anbefaler å ta en tur. Det er noen fantastiske malerier og veggmalerier i mange rom.  

Og som quilter, syntes jeg jo Tåsen Quiltelags Oslo-teppe var det aller fineste de kunne vise frem. Flott å se hvor stolte Oslo kommune var over å eie dette!

Uka etterpå reiste jeg til Dubrovnik med 5 tidligere nabodamer. Åh, som vi koste oss i varmen og sola og fikk med oss det meste av Gamlebyen.

Her står jeg på toppen av fjellet med utsikt over Gamlebyen.

Champagnelunsj er virkelig å anbefale en gang i blant :)

I høst har vi også hatt en utfordring i å temme et par villkattunger. Fra å være to forskremte stakkarer, er de nå bestevenn med bikkjene våre og fyker rundt og leker. Litt sky ennå ovenfor fremmende, men tenker de blir to gode katter disse også.

  Han røde som ligger i midten er tam og kosete og omplassert til nytt, varig hjem idag.

Røder er katt nr. 20 vi har omplassert siden august 2011.

Hjemstavn - Arnaldur Indridason

Min Islandske yndlingsforfatter kom med ny bok i år hvor Erlendur igjen er hovedpersonen.

Politimannen er på privat tur på sine gamle hjemtrakter, fortsatt søkende etter sin savnede lillebror i fjellet. Broren han mistet da de var barn, men han får fortsatt ikke fred.  Mens han er hjemme, får han interesse av en annen forsvinningssak og graver seg ned i saken om Magnhildur og at hun aldri ble funnet etter å ha gått seg bort i en snøstorm en gang på 40-tallet.

Mens han leter og finner spor etter den savnede damen, snubler han over opplysninger og funn vedr sin egen bror. Skal han endelig få en 'closure'?


Forlaget skriver om boken:
Erlendur er tilbake på sine gamle hjemtrakter, der han samler trådene i en gammel forsvinningssak fra 1940-tallet. Om nettene plages han av drømmer om broren Bergur, som ble borte i fjellet. I den tiende boken om Erlendur kommer vi helten nærmere inn på livet, samtidig får vi et godt innblikk i naturen og livet på den islandske landsbygda.

CeeCee Honeycutts reddende engler - Beth Hoffman

Dette er en skjønn bok i likhet med Bienes hemmelige liv og Barnepiken. Man blir bare så betatt av CeeCee.  Hun tar et barnslig, men standhaftig oppgjør med sin far som valgte å sende henne bort til en grandtante i Georgia etter sin mors tragiske død.

Anbefales!

Folaget skriver om boka:

Tolv år gamle CeeCee Honeycutt har brukt mesteparten av livet på å ta seg av sin psykotiske mor, Camille – en tidligere skjønnhetsdronning som aldri klarer å få fortiden ut av hodet, og som er blitt hele byens klovn. Da Camille en dag blir truffet av en lastebil, er CeeCee med ett alene i verden.

Da er det at Tootie Caldwell, CeeCees ukjente grandtante, kommer CeeCee til unnsetning. I sin gamle Vintage Packard Cabriolet tar Tootie CeeCee med til Savannah, Georgia – og en verden av omsorg, velstand og eksentriske sørstatskvinner. For første gang i sitt liv opplever CeeCee å være omgitt av kjærlighet, og sakte kommer hun tilbake til livet.

Dette er en roman om styrken i kvinners vennskap, det handler om å miste én mor - og om å finne så mange andre

Ned til elva - Leif Enger (roman)

Aldri hørt om Leif Enger og trodde egentlig han var norsk, men han er norsk-amerikaner. Boken ble anbefalt meg som rørende lesning, men jeg ble ikke så imponert eller grepet av handlingen.

Reuben er morløs og bor sammen med lillesøster Swede, storebror Davy og sin far. Davy er en urolig fyr med kort lunte og etter en feide med en guttegjeng, blir Reuben vitne til at Davy skyter to inntrengere.
Davy blir arrestert, men klarer å rømme. Familien bryter opp og reiser vestover i 3 mnd på jakt etter Davy.

For meg ble hele historien om denne familen litt rar. Swede er litt eksentrisk, og skriver dikt, faren bruker bibelen flittig og har visst helbredende evner. Reuben selv har pusteproblemer, et gjennomgående tema i hele boken. Javel da, liksom.

Som andre romaner, finnes det også romantikk, dog på et naivt nivå og boka ender litt rart.
Det er Reuben som er historiefortelleren i boka.

(en bok jeg muligens kommer til å glemme at jeg har lest)

Forlaget skriver om boka:
I denne romanen møter vi elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet. Nå er han på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren. De leter etter Reubens bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale. Reisen blir et møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender. Norskamerikaneren Leif Enger gikk inn på New York Timesbestselgerliste med denne romanen.

Votter igjen og noe annet jeg ikke kan

Jeg har strikket enda et par votter, og dette paret har fått en heklet, rosa blondekant. Mest for å skille de to parene som sannsynligvis havner i samme hus til slutt :)

Så har jeg utfordret meg selv litt: Jeg har sagt ja til å strikke sokker. Garnet er tynt og egnet pinnestr. er 2,5mm.  Jeg utfordret meg selv til å forsøke å strikke dem på to rundpinner. Jaja, jeg får vel teken på det etterhvert, håper jeg.

Jeg startet med å strikke noen omganger på korte pinner, som vanlig, og så har jeg satt maskene over på rundtpinner etterpå.

å heisann, en katt!  Er det ikke rart hvordan disse kattene alltid må snike seg med på bilder?