Jeg har tilbrakt noen timer på syrommet igjen idag. Jeg begynte å velge ut stoff til denne puten i forrige uke, men ble avbrutt. Nå tok jeg tak igjen og fikk puten ferdig. Den er ikke ulik den jeg sydde i høst. Den solgte jeg, så jeg måtte jo sy en ny!
Utgangspunktet er et gammel putetrekk fra min barndom. Trekket var slitt og i stykker så jeg skar ut det jeg trengte av selve broderiet og derfra har "veien blitt til etter som jeg har gått".
Romantiske, blomstrete stoff, blonder og bånd og tilslutt: Gamle nuperellebrikker og knapper.
.
Nuperellene er gjort av en avdød tante av min mann og knappene er fra min barndoms dager i vevrommet til naboen. Jeg fikk lov å klippe av alle knapper jeg fant på gamle klær det skulle veves av.
Som lukning har jeg valgt silkebånd innkjøpt på Søstrene Grene.
Jeg er veldig fornøyd med resultatet og denne selger jeg definivt ikke!
7 kommentarer:
Puta vart skikkelig flott! :) Og gjenbruk er heilt etter mitt hjarta, og det vert litt spesielt når det er av noko ein har minner knytta til.
Åh! Den puta ble virkelig nydelig!
Vad fin din kudde blev.
Kram Birgitta
Så søt den ble. Nei, den kan du umulig selge. Veldig fin måte å ta vare å de gamle minnene. Kos deg med den.
Skikkelig minnepute. klart du må ha denne selv. Kjempefin!
Åhhh så flott den ble. Husker den forrige du sydde også. Flott med alle minnene du har klart å legge i denne. Gratulerer med ny pute.
Så nydelig pute, skikkelig minnepute, sjønner at du ikke selger denne :)
Kommer snart innom igjen:O)
Ha ei flott uke
Legg inn en kommentar