Restegarnprosjekt

Jeg som er så mye på tur, falt fullstendig for dette sitteunderlaget i ull. Et glimrende restegarnprosjekt, tenkte jeg.  Inspirasjon fant jeg i bloggen til Bundingen og mønster finner du her

Jeg må  kanskje putte det i vask èn gang til for at det skal toves litt til, får se :)

Og enda har jeg masse ullgarn igjen om jeg skulle få lyst å strikke flere.

Indias datter - Shilpi Somaya Gowda

En bok som forteller om en ukjent kultur i India, i allefall for meg, om hvor lite verdt et pikebarn er. Jenter kan ikke brukes til noe, fortjener ikke utdannelse og når de skal giftes bort, er det medgift, som er dyrt for foreldrene om de skal finne en god ektemann for henne.

I boken fortelles det to paralalle historier; Om indiske Kavi og hennes liv med ektemann og hennes barnefødsler og om to av barnas skjebne. Den andre historien foregår i amerika, om Somer og hennes indiske ektemann, Kris, og deres problemer med å bli foreldre. De velger å adoptere et pikebarn fra nettopp India. Asha vokser opp vel vitende om at hun er adoptert og når hun blir voksen øker hennes interesse for sitt opphav og hun ønsker å finne sine foreldre.

Disse to historiene flettes sammen på en fin måte hvor kontrastene er store og deres liv så utrolig forskjellige.

 

En nydelig bok, verdt å lese!

En gatekatt med navn Bob - James Bowen

En dokumentarisk bok, godt skrevet av James Bowen.

James var rusbruker og greide knapt nok å ta vare på seg selv da denne katten plutselig dukket opp på dørmatten hans. Sakte, men sikkert ble de knyttet til hverandre og Bob fulgte James i alt han gjorde. James spilte på gata og Bob satt på skulderen hans og snart ble de et kjent og kjært bilde i London.

En rørende historie som bør leses av alle katte-elskere. Dette er en bok jeg bare måtte eie og ikke leie :D

Fosterkatten vi har hos oss nå heter Pricilla og er litt diva hun også. Elsker å knusekose og slenger seg ned på ryggen og flæsher magen for at du skal klø. Og så er liker hun hunder.

Sokker til meg selv!

Ja, tenk - så egoistisk er jeg, endelig sokker til meg selv. Jeg hadde en del sokker i reparasjonskurven, men mange av dem var beyond salvation, ikke mulig å redde. Så da så!

Mønsteret er "Hver gang vi møtes" av Bittas Mikkelborg, et mønster jeg har strikket før.

Forsterket hæl gjør dem mer slitesterk

 

Pen på foten er de også :)

Garn: Silja fra Spar Kjøp ca. 80 gram
Pinner nr. 3,5mm

Fasandreperne - Jussi Adler Olsen (krim)

Det er nok bøker av Jussi Adler Olsen å ta av, og jeg har kommet til min tredje leste. Jeg er fortsatt fengslet av hans fortellerevne! Spennende, intrikate komplott, lett humor/galgenhumor og rivende innspurt på slutten. Denne boken er spennende så det holder!

Carl Mørck og Assad får inn en ny, uløst sak, dvs. denne saken ser ut til å være løst ved at det har kommet en tilståelse, men noen vil likevel at de skal grave i materiet om en gammel drapssak, hvor de hovedmistenkte var en gjeng kostskoleelever fra Danmarks rikeste familier. Saken ble henlagt, men mange år senere tilsto den ene av de mistenkte. Resten av gruppen er mektige menn og Kimmie. Hun lever på gata, men vet noe, har noe viktig, som kan knuse dem. De jakter på henne, hun jakter på dem pga mer enn en urett de har begått mot henne. Jakten blir på liv og død og midt oppi det hele er Mørck og Assad, selvfølgelig.

Terningkast 6

Helles Pulsvanter

Jeg synes Helle må holde seg varm på fingrene/hendene også og ikke bare på beina (jovisst, sokkene falt i smak), så jeg strikket et par pulsvanter til henne etter eget hode.

Garnet heter Adore og er fra Spar Kjøp, 60% alpakka og 40% akryl, pinne nr. 3,5mm
Et godt garn å strikke med, men det røyter litt underveis

Skaftet på disse er strikket med falske fletter og tommelkilen er ikke helt A4. Jeg husker ikke helt hvordan det skulle gjøres, men det ble da tommel :)

Vakker og vårlig tulipanbukett fra mine syvenninner igår :)

Vennskapsprøven - Elizabeth Noble (roman)

En 'feelgood-roman' sto det på forsiden av denne, så jeg måtte kjøpe den da jeg trengte akkurat en sånn.


Vennskapsprøven handler om fire venninner som fant hverandre og vennskapet på universitetet og de dannet Tenko-klubben. De skulle stå sammen i last og brast uansett. De blir voksne og lever sine liv og en dag når Freddie trenger sine venner som mest, stiller de opp?

Boken er rørende og rosa romantisk og handlingen temmelig urealistisk, men man trenger da å lese sånne bøker/historier også innimellom, sant?

En koselig bok å lese, men også en bok som jeg lett vil glemme (tror jeg)

Forlaget skriver om boken:
De fant hverandre på universitetet: fire jenter med lite annet felles enn ønsket om å leve livet fullt ut. Gjennom sene kvelder fylt med sladder, betroelser og mange flasker vin, vokste Tenkoklubben frem - og de fire medlemmene sverget på at de alltid ville stille opp for hverandre. Tyve år senere blir løftet deres satt på en virkelig prøve