Jeg ble sjokkert og måpende gjennom boken, er det mulig, liksom, å leve sånn, oppføre seg sånn og da var det foreldrenes nonchalante livsførsel og ansvarsfølelse jeg ble sjokkert over. Alle som har barn (og som ikke har barn også) fatter ansvaret, bare ikke disse! Barn er utrolig lojale ovenfor sine foreldre og forsvarer enhver handling, god eller dårlig, det kom også veldig godt fram i Jeanettes fortelling.
Jeg er vanligvis ikke sånn fan av selvbiografiske romaner, jeg anbefaler å lese denne!
Forlaget skriver om denne boka:
Et familieportrett utenom det vanlige - en selvbiografisk roman. Walls skriver om sin oppvekst i hendene på eksentriske, nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Hun prioriterer maling og litteratur fremfor morskap: "Hvorfor bruke en ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer evig?" spør hun. Dermed er det duket for kattemat, melon og popkorn til middag. Rex er varm og kjærlig, men når han blir full blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig. Walls beskriver i fascinerende detalj om hvordan det var å vokse opp i en familie som stadig er på flyttefot. Foreldrene er i stor grad motivert av innfall og paranoia, så barna; Jeanette, hennes bror og to søstre, er mye overlatt til seg selv. Gjennom fantastisk historiefortellende håndlag, blir vi kjent med uforglemmelige karakterer i en uvanlig bok, og Walls kjærlighet til foreldrene - tross deres selvopptatthet - lyser fra alle sidene i boken. En sann historie om fattigdom, galskap og kjærlighet.
1 kommentar:
Hei. Jeg er bare innom en liten tur for å ønske deg en riktig god påske! :)
Legg inn en kommentar